Bak denne gjengen er det kanskje 26 årsverk trening

For å bli skikkelig god i noe har jeg lest på internett at man må ha nedlagt ca 10 000 timer. Skal du bli god i sport, musikk eller på et annet område det er lett å måle resultater, er det så mye innsats du må legge ned for å nå toppsjiktet. For de norske utøverne som stod på pallen etter nordisk har jeg laget et lite regnestykke.

La oss si at man må ha trent 10 000 timer for å bli mester på seniorsiden. Og kanskje 5000 for å bli mester på juniorsiden. Tilsammen hadde Norge i årets Nordisk to seniorer på pallen og seks juniorer på pallen. Det er tilsammen 50 000 timer med trening for å få disse på pallen. Omgjort i årsverket er det ca 26 årsverk (37,5 timers uke og 5 fem ukers ferie). Nå begynner det å bli store tall for meg. Med 26 årsverk kunne jeg fått mye gjort. Blant annet kunne jeg blitt ferdig med en halv yrkeskarriere eller jeg kunne ha forstret opp en familie på fem (kanskje jeg hadde blitt bestemor på den tida og?). Men dere skjønner tegning, det er mye tid og ressurs som ligger bak en medalje.

Helt sikkert mer en 10 000 treningstimer på Magnus.

Bak alle utøverne står det også et stort støtteapperat. Det er foreldre, venner, kjærester og klatreklubber som gjennom mange år støtter, tilrettelegger og heier frem. Ja, jeg sier det igjen: DET ER MYE ARBEID som står bak en nordisk mester. Utøveren er ikke helt alene om disse bragdene. No man is an island, som det heter når man skal bruke floksler. Sånn tenker en klubbleder som selv er uendelig langt unna noen mesterskapstittel. Når Oslo Klatreklubbs utøvere tar to gull og bronsje i nordisk tenker klubblederen at den seieren også er hennes også. Ørliten, om sådan.

Lea Schmitthenner fra Kolsås har også noen treningstimer bak seg.

Så litt harde facts for de som er virkelig er nerdete opptatt av sånn.

Hannah toppet den ene kvaliken og dro på skikkelig i sin vertikale Q2 og ledet etter kvalik. I finalen utklasset hun resten av jentene i en bratt rute hun sikkert likte godt, men så må det sies at Tina var ekstremt uheldig og skled etter 21 flytt mens hun var i god flyt og vi glipp dessverre av en fin norsk fight.

Lisa-Marie toppet begge kvalikene, men fikk vite når hun kom ned at hun ikke fikk godkjent det siste flyttet i Q1 fordi hun var gått ut på tid. Hun og danske Nea var nokså overlegen i begge kvalikene og det skulle vise seg at de var sterkest i en veldig tøff finalerute også. Igjen viser Lisa-Marie at hun er veldig sterk (kan det være Kenneth sine power økter?) og har en vilje og evne til å presse seg sykt mye og kom noen tak lengre enn Nea som nettopp kom hjem fra Kina med 13. plass i VM.

Det må nesten nevnes at både Hannah og Lisa-Marie ble nordiske mestere i både buldring og led i 2016. I 2017 introduseres en ny gren innendørs: speedklatring. Disse jentene har gjort det utrolig bra i flere år. Hva blir det neste? Tar jentene utfordring og leverer full jackput på plastikktroikaen med nordisk gull i både buldring, tau og speed?

Kristian toppet lett sin Q1 og nesten sin Q2, mens to svenske og en danske toppet begge kvalikene. Kristian klatret superbra i finalen og var veldig veldig nær ved å rappe gullet fra Sverige! Olof Morsing og Markus Gilberg som begge er råsterke og ingen hvemsomhelst og som til daglig trener i bratta på Klätterdomen i Gøteborg ble to tak sterkere. Men Kristian som er ett år yngre enn Göteborg gutta selvsagt var veldig glad for en pallplass.

Kristoffer hadde en bratt og en vertikal kvalik. I sin første kvalik som var vertikal var han først ut og klatret sterkt og det virket som han hadde overrasket seg selv også. I Q2 som var bratt og veldig pumpende kom han ikke like langt,og lå midt i feltet som var felles for både både juniorer og senior. I finalen klatret han stødig og sterkt opp til første crux som var en dyno/dobbelcatch. Her valgte råsterke Kristoffer å ta catchen med kun en hånd og klarte å holde svingen helt ut og tilbake, men klarte ikke å holde.

Ps. Norge ble beste nasjon med sine 4 gull og to av disse tok OK!!!

Takk til Thor Henrik Kvandahl for bilder og innspill.