Vi som var på Oslo Klatresenter den 1. april syntes det var veldig mange folk der. Sikre kilder sier at det har vært nærmere 3000 mennesker innom senteret i løpet av dagen. Det største trykket var på formiddagen da alle som ikke hadde prøvd klatring før skulle teste seg i veggen. Det var litt som Black Friday på Vestby kjøpesenter, mengdene rant ukontrollert inn dørene.
Sammen med alle medeierne på senteret deltok det nærmere 20 frivillige fra Oslo Klatreklubb. Frivillige fra klubben har bidratt med sikring, passing av barnerom, kaffekoking, medlemsrekurttering, buldring og vaffelsteking. Det er lenge siden klubben har deltatt på et slikt stort arrangement. Selv om det ble litt kaos like før åpning (kanskje er det uunngåelig) fant de fleste rollen sin og gjorde en strålende innsats. Klubben får se på denne dagen som slags test mot NM. Målsetningen for de frivillige under NM får være intet mindre enn å bli enda raskere, høyere og sterke på vaffelstekinga. Her hadde vi kraftig underestimert hvor mange vafler som trengs når småbarnsfamilier får akutt blodsukkerfall etter noen timer med virring, klamring og køståing.
For oss som har fulgt klubben de siste årene var åpningsdagen et realt løft. Klubben har vært uten noen avtale med et klatresenter i to år, noe vi har fått merke på medlemstallene. Det er rett og slett vanskelig å drive en klubb uten et sted å kunne være klubb. Med nystekte vafler klarte vi å lokke til oss masse ny medlemmer. Litt over 30 (!) valgte denne dagen å bli medlem i Oslo Klatreklubb. Det gav en skikkelig selvtillitsboost til oss som bidrar til klubben på ulike vis.
Under åpningen var det særlig en del av senteret som vakte stor interesse. Barnerommet fungerte på unga som en utelampe i mørket gjør på møll. Køen inn til barnerommet sluttet liksom aldri. For de frivillige fra klubben som tidvis stod vakt er vi spesielt takknemmelige. Vi håper dere overlevde dagen med hørselen i behold.
Programmet for åpningsdagen inneholdt selvsagt elementer som også trekker klatrere som har drevet på en stund. Konkkurranse med fete premier trakk mange deltakere. Rosinen i pølsa var ikke noen fem-seter crashpad, men det var selveste Bjørn Sætnan som konfransier. Hvem kan ønske seg noe annet? Bjørn strødde rundt seg, i kjent stil, med vitser vi alle lo (og ikke lo) av.
Som alle store bragder ble også denne bragden kronet med en real fest. Dette var vel undt etter tilnærmet 12 timer (eller et år med bygging, takk Amir!) inne på senteret. Glassene ble fult opp og vi skålte over den nye senteret som har kommet på plass. En liten itimkonsert med Jo Nesbø og Lars Jones ble det også. Gutta fra Di Derre spedde på musikken med innledninger som koblet klatring og musikk. Ny lyttere fikk høre historien om da Matias Løvlie skulle perse og brukte hodet til Lars Jones som fottak. Gamle lyttere ble gjenfortalt en klassiker. Etter konserten forsatte festen sin sedvanlige gang. Det ble dansing, testing av autobelay og påfyll av drikke i glassene.