Der brevatnet er turkist og sola svid nakken raud og brun.
Tok vi med alle rutane heim? langt ifrå, men vi har ei pinse-forteljing om steile veggar og harde støyt.
Det ble folksomt i Breng, like ved Lovatnet, der fjord møter fjell,
Rundt oss er det turkist brevatn, snødekte tindar og blomana går i gang med å vise sitt sanne seg,
Litt og litt fylte graset seg med telt og klatrarne ordnet seg sakte for kvelden, klare for å støte på laurdagen.
Laurdagen kom, sola steikte og klatrarne fekk bryna seg på de steile rutane,
Løysningene stelde krav høge til pump, teknikk og vilje, Mykje vilje,
Først vart bølgen-sektoren fullsett, og alle linjane var oppteken medan folket varme opp.
Og litt etter litt ble dei de bratte linjene opptekne, først dei de tyngste motstanden, medan det enno fanst overskot
«Ny tid» er ein klassikar, alltid oppteken.
Også dei lange pumpande rutane vart klatra til toppen, sjølvlidinga skulle inga ende ta.
«Herlige tider», også kalt Vestlands syre fest, spytta av mang ein håpefull klatrar.
Med mykje vilje, kjensle og dedikasjon, fikk fleire og fleire med seg rutene heim.
Men det er alltid noke rutar som ikkje let seg klatre til topp på, det er slik det alltid er
Og det er greit, rutanane får stå igjen utan for mykje nag,
vi er nødge trass alt, kven hadde trudd at pinsehelga skulle gje tre dagar med klatring,
på ei vêrmelding som framfor alt likna overfløyming.
Med mykje hyggje saman, på ei seter ikransa av slørate sol,
Der fjordane møter fjell og sumarnatta er silkemjuk,
Vi har allereide booka neste års tur.
Takk for turen alle saman,
Bestehels turkomiteen i OK.