Oslo Klatreklubb har i samarbeid med OSI Klatring lært åtte deltakere å klatre på kiler over tid. Mentorordninga er et prosjekt som er støttet av Norges Klatreforbund, og dette er andre året vi arrangerer det i Oslo.
Her kommer en rapport fra instruktørene Lars Petter Jonassen og Ingrid Myhr.
Grunnet mikrobiell årsak ble vårens mentorordning utsatt. Så det var først en tirsdag ved skolestart at det var håp i sikte og årets mentorkull endelig ble samlet rundt et bord på lekeplassen ved Hellerud klatrefelt. I motsetning til Da Vinci’s bilde av den siste nattverd måtte dem sitte godt spredt rundt bordet og etterstrebe 3 fots regelen. Her ble det introduksjon av gruppen og innføring i sikringsmidler. Da vi bor i et mangfoldig samfunn var det viktig at ingen sikringsmidler skulle føle seg diskriminert. Så i tillegg til de populære midlene fikk også både skyhooks og hexer sine 5minutes of fame. Alle skal få! Resten av ettermiddagen gikk til å sette sikringsmidler og bygge standplass.
Tirsdagen etter var gjengen nok en gang samlet for å denne gangen ta skrittet opp i veggen. Morgendagens tradnisser bygger på hva nissene før vår tid utrettet så det var vesentlig med et historisk området. Øvre Sydstup med Hollywood og Birkelandsrenne var dagens destinasjon. Mens deltagerne klatret på led med topptau backup hang noen innpåslitne instruktører på deres side og kom med konstruktive tilbakemeldinger.
Tirsdagen etter der igjen var sentrumsnære Skådalen læringsarenaen. Det ble taunerding på høyt nivå med fokus på rappell- og taulagsrutiner. Mens dunjakke klatrere holdt til nede i skyggen sto gjengen på toppen og sugde til seg varmen fra sola mens den sakte men sikkert dalte ned bak åskammen i det fjerne.
Tirsdagen etter der igjen var gjengen på Hyggen, men lørdagen mellom de to tirsdagene var gjengen på tradisjonelle sikringsmidler over flere taulengder kursvegg nr. 1 for Oslo beboere. Vardåsen. Det var to litt trøtte instruktører som møtte tidlig opp for å henge fasttau på rutene Via Dolorosa og Jungelstien. Når deltagerne var godt opp på andre standplass krydde det av folk som sto i kø under dem. Til tross for morrapuss i øyene og bensinstasjonkaffe var det definitivt et sjakktrekk. Deltagerne fikk koblet sammen alle de lærte enkeltmomentene til å bestige sine respektive ruter på en forsvarlig og effektiv måte. Instruktørene hang på siden klar for å rykke ut med kuhale om noen trykket på sjokkknappen. Noe ingen gjorde og fokuset ble heller ytterligere konstruktiv tilbakemeldinger. Terping, terping.
Så kom tirsdagen gjengen var på Hyggen. Med gjesteopptreden fra Lisa som instruktør var standarden satt høyt! Deltagerne fikk klatret masse og falt på egne sikringer. En selvtillits test flere klatrere burde gjøre oftere. Ettermiddagen gikk også til å planlegge avslutningsturen.
Fredagen etter tirsdagen på Hyggen satt gjengen spredt i biler på vei til Hemsedal. Med hytte ved foten av Skogshorn var det god S til tross for en værmelding som meldte om 16m/s og snø. Meldingen satt et høyt fokus på turplanlegging med regional, lokal og zonal framgangsmetode. Instruktørene tenkte dette ville være en formidabel situasjon til å trene på bailingz. Lørdagen våknet gruppa til OK+ vær og bar seg i kast mot Skurvefjell. Under klatringen var været mer enn OK+, mens det på veien nedover snødde tykt! Skikkelig tykt! Kvelden gikk til skrøner og historier om diverse strategiske tilbaketrekkinger og et fastklemt rappelltau eller to. Søndagen gikk da naturlig nok til å lære teknikker for å unngå eller unnslippe gårsdagens historier. Så i tillegg til klatring ble det klemknutegang, rappell forbi knute og litt forflytning av skadde. Det siste er jo ganske fysiologisk tungt så ville ikke ha for mye av det. Deretter skiltes våre veier for denne mentorperioden, men vi vet alle at vi brått treffes på et fjell et sted. Hvem var denne gjengen? Gjengen besto av 8 deltagere som var innenfor kriteriene med en alder mellom 15-25år, erfaring med sportsklatring og et sterkt ønske om å ta skrittet ut i en vertikal verden med naturlige sikringsmidler. Mentorene var to høyfjellsinstruktører som ønsket å formidle tradklatring til morgendagens nisser på den best tenkte måten. Et element omgangen over en lengre periode. Mentorordningen er et samarbeid mellom NKF, OKK og OSI med mål om å få flere yngre til å lære kileklatring på en forsvarlig og lærerik måte
